Faglig blogg om digital markedsføring
#8 Er du klar over hva blokkjedeteknologi er, og hvordan teknologien kan brukes i Norge?
#8 Er du klar over hva blokkjedeteknologi er, og hvordan teknologien kan brukes i Norge?

#8 Er du klar over hva blokkjedeteknologi er, og hvordan teknologien kan brukes i Norge?

Teknologiens påvirkning i samfunnet er et omdiskutert tema og engasjerer gjerne. Vi mennesker ser ulikt på en slik utvikling, enkelte blir fascinert av hvordan de ulike teknologiene vil påvirke samfunnet og andre frykter hva som vil skje i fremtiden, eller kanskje en god blanding av de to? 

Blokkjedeteknologi er sannsynligvis den største innovasjonen siden internett. Det er et omfattende tema, og vi befinner oss fremdeles i den verden hvor digital økonomi og teknologi er i hovedfokus. I dette innlegget vil jeg vektlegge blokkjede hva teknologien innebærer og se teknologien i sammenheng med bitcoin, også kalt kryptovaluta. Jeg vil avslutte innlegget med hvordan jeg tenker teknologien kan bli brukt i Norge. Men, hva menes egentlig med en blokkjede? 

Hva menes med blokkjeder?

En blokkjede gjør det mulig å registrere, spore og synliggjøre alle digitale transaksjoner, uten å være avhengig av en tredjepart. Vi kan dermed omtale blokkjeder som en form for logg (Deloitte u.d.). Blokkjeder er en betegnelse som indikerer at det er snakk om en kjede av blokker som inneholder informasjon. Det er en dynamisk og distribuert database som bokfører noder ved hjelp av kryptografi. Sistnevnte handler om vitenskapen om prinsipper og teknikker for å skjule informasjon (Knapskog 2019). 

I en artikkel publisert av Inveo vektlegger Karl Philip Lund innledningsvis at blokkjeder er på det stadiet internett var på tidlig 90-tallet (Lund 2020). Følgende påstand viser at blokkjeder ikke har kommet så langt i utviklingen enda og at det sannsynligvis vil skje endringer de neste årene. Lund påpeker også innledningsvis at blokkjeder handler om å dele verdier gjennom et nettverk. Sikker deling av medisinske data, personlig identitetssikkerhet, logistikkovervåkning og et sporingssystem for anti-hvitvasking er eksempler på områder i samfunnet hvor blokkjeder kan benyttes. Vi ser at det finnes ulike varianter av blokkjeder, både i form av muligheter og trusler for samfunnet, og jeg vil komme tilbake til det senere i innlegget. 

Hvordan blir en blokkjede satt sammen?

Vi kan gjerne sammenligne blokkjeder med fingerprint på bakgrunn av at innholdet og unikheten til den blokkjeden blir identifisert. Hver transaksjon innebærer å bli kryptert, signert, lagret jevnlig og til slutt samlet i en blokk. Når en blokk blir opprettet vil avtrykksfunksjonen bli endret, altså det som omtales som «hash» på engelsk. Sistnevnte blir benyttet til å forvandle data fra en tilfeldig størrelse til en fastsatt størrelse. 

En blokk inneholder et sett med transaksjoner, tidsstempel og den nevnte avtrykksfunksjonen. Faktorene vil dermed sikre at blokken ikke kan endres uten at det blir oppdaget. Flere blokker vil dermed danne den såkalte, blokkjeden. Det er de kraftige maskinene som omtales som bokførere (miners på engelsk) som konkurrerer om å få lov til å føre inn en blokk av gangen i blokkjeden. En ny blokk vil lagre et regnestykke og da med informasjon fra den forrige blokken. Dersom det er noen som prøver å endre innholdet, vil det bli oppdaget ettersom regnestykket da ikke vil gå opp. I tillegg er det ingen som eier et blokkjedesystem slik at alle transaksjoner vil være synlig for alle og det er derfor vanskelig å gjøre systemet korrupt. Til slutt vil det alltid være en fullstendig kopi av en blokkjede som befinner seg på andre maskiner, og dataene er beskyttet. 

Oppmerksomheten til blokkjeder blir gjerne sett i sammenheng med penger og betaling. Vi snakker da om kryptovaluta, altså cryptocurrency på engelsk, og vi skal nå ser nærmere på denne tematikken. 

Videoen nedenfor anbefales å se ettersom at den illustrerer hvordan blokkjeder fungerer.

Kryptovaluta 

De fleste vil jeg påstå har hørt om bitcoin i en sammenheng, men kanskje du ikke er helt klar over betydningen? En blokkjede omtales gjerne som teknologien bak desentraliserte og krypterte valutaer, og bitcoin regnes som originale valutaen. Kryptovaluta ble introdusert av Satoshi Nakamoto i 2009 og var da en anonym person (Jenssen og Øverby 2020). Per 2018 var det omtrent 200 000 nordmenn som eide bitcoin som kryptovaluta (Aftenposten.no 2018). Kryptovaluta som blokkjede lagrer eksempelvis detaljene for transaksjoner i forhold til avsender, mottaker og en mengde mynter.

Kryptovaluta er da en digital valuta, altså annerledes fra det tradisjonelle bank- eller kredittkortet som den gjengse nordmann benytter i dag. Den digitale valutaen legger grunnlaget for å sende penger på en annerledes måte enn vi tradisjonelt hadde gjort. En slik overføring gjøres ved hjelp av blokkjeder. Det er kun en person som kan eie pengene av gangen og kryptovalutaen kan ikke brukes mer enn en gang. Vi ser derfor at det er stor forskjell mellom kryptovaluta og ulike valutaer ettersom at pengene har jevnt omløp i den virkelige verden. 

I tidligere nevnt artikkel publisert av Inveo er det vedlagt en video hvor blant annet Elon Musk og Bill Gates er intervjuet. Ifølge Musk, grunnleggeren av Tesla og SpaceX, er valutaen en erstatning for penger, men han ser ikke kryptovaluta som en primær database. Til sammenligning påpeker Bill Gates at det er en spennende utvikling som er bedre enn valuta på bakgrunn av at transaksjonene kan skje uavhengig av hvor du befinner deg (Simplilearn 2020). Nedenfor kan du se det nevnte intervjuet.

I dag omfatter kryptovaluta en industri og er i utvikling. Det er en begynnelse på en spennende teknologisk utvikling som jeg vil tro vil påvirke hverdagen vår i større grad i årene som kommer. Teknologien kan benyttes for å sikre utveksling av verdier, data og forpliktelser hvor det ikke er behov for mellomledd (Lovett 2018). Det er derfor som tidligere nevnt mulig å gjennomføre pengetransaksjoner uten å involvere en sentral godkjennelse, eksempelvis en bank som tredjepart. Kryptovaluta er bare begynnelsen på blokkjeder til tross for at det er en stor industri i dag. Men, hvordan kan blokkjeder brukes til i Norge og vil det ha noen konsekvenser for samfunnet? 

Hvordan kan blokkjeder brukes i Norge? 

Ifølge foreleser Arne Krokan er blokkjeder og kryptovaluta eksempler på faktorer som kommer til å løse viktige utfordringer i et samfunn. Det finnes ulike varianter av blokkjeder som nevnt tidligere og de kan brukes på andre områder enn i valutasammenheng. Hva vil teknologien føre til muligheter i Norge? Utfordringer? Vi skal nå se nærmere på hva blokkjeder kan føre til Norge. 

Teknologirådet publiserte i 2018 en artikkel som vektlegger at vi står ovenfor ulike muligheter og utfordringer i lys av blokkjedeteknologi (Lovett 2018). Blokkjeder har vært med på å utarbeide nye løsninger til eksempelvis offentlige registre, deling av helsejournaler og andre finansielle tjenester. Eksempelvis vil bruk av blokkjeder i forhold til deling av helsejournaler ha en positiv effekt i Norge. Ettersom at en pasient gjerne går igjennom ulike prosesser gjør blokkjedene det mulig at helsejournalen kan ligge flere steder uten at det er fare for avvik. Informasjonen vil dermed følge med pasienten og kan resultere i at helsevesenet får et ekstra press i form av grundigere og klokere valg (Deloitte u.d.). Ved å benytte seg av teknologien på en slik måte i Norge vil det være positivt. I tillegg gjør teknologien det også mulig at vi kan spore ulike betalinger slik at midlene går til det riktige formålet, eksempelvis til riktig veldedig formål eller organisasjon. Til slutt gjør også blokkjedeteknologi det mulig å sikre offentlige data som er registrert (Daley 2018).

Vi ser at det er flere muligheter som blokkjeder kan føre til Norge. Det vil være mulig å ha god oppfølging av finansiell informasjon, rask dokumentasjon, gode kontrollmuligheter og ikke minst er det en utvikling i forhold til automatisering av arbeidsoppgaver. Samtidig er det verdt å nevne at transaksjonshistorikken som nevnt tidligere kun kan bli lest og ikke forandret. 

Norge er et land hvor jeg vil påstå at vi har tillit til både myndigheter, ulike organisasjoner og virksomheter sammenlignet med andre land i verden. I tillegg har vi også en velfungerende offentlig sektor. Teknologien vil sikre viktig informasjon lagret i en database og sannsynligvis forsterke tilliten. Det er dermed viktig at nordmenn vil bli informert at det ikke er mulig å gjøre endringer i en blokk etter en transaksjon hvor dataene er lagret i en statistikk. I likhet med andre teknologier vil det også blokkjedeteknologi medføre utfordringer. 

Blokkjedeteknologi krever mye datakraft, noe som igjen krever mye strøm og kjølekraft. En slik utfordring vil naturligvis påvirke Norge og bruken av teknologien. I 2020 var det estimert at kryptovaluta alene skulle bruke like mye energi som Danmark (Dufva 2017). En slik sammenligning viser hvor mye energi som kreves og det er en utfordring som bør være vektlagt. Er det aktuelt å implementere blokkjeder uansett miljøkostnader? Eller er det mulig å finne en annen løsning hvor teknologien kan benyttes? Det er spørsmål som er verdt å tenke over i forhold til mulige konsekvenser i Norge. 

En annen utfordring ved blokkjedeteknologi er hvitvasking og arbeidet med ulovlig virksomheter. NRK publiserte 25.januar en artikkel som vektlegger hvor lett det er å få tak i hvor det tok en negativ test av covid-19 ved å betale med kryptovaluta, bitcoin. Vedkommende får dermed muligheten til å komme inn i Norge ulovlig. Ifølge bitcoin-ekspert, Torbjørn Bull Jensen er kryptovaluta en enkel metode å bruke i kriminelle sammenhenger ettersom at det ikke er mulig å angre eller trekke tilbake et kjøp. (Strand , Bruland og Paszkiewicz 2021 ). Artikkelen understreker at teknologien kan bli brukt til å skjule ulovlig virksomhet som igjen kan føre til usikkerhet i Norge. En slik situasjon vil skape utfordringer og spesielt for norske myndigheter som blant annet arbeider med kontrollere koronasituasjon i Norge. 

Til slutt er det også verdt å nevne at blokkjedeteknologi krever gode rutiner og kontroller for bruk. Teknologien er utviklet av mennesker og det vil dermed være en risiko for feil bruk og feilkoding. 

Oppsummering 

Blokkjeder er en kritisk teknologi for fremtidens utvikling i verden. Ettersom at teknologien er i utvikling har vi ikke sett de totale konsekvensene og utfordringene. Etter min mening er blokkjedeteknologien en av flere interessante utviklinger som jeg mener vil påvirke oss i stor grad i årene som kommer, ref. tidligere innlegg om ulike teknologiske utviklinger. Det er både skummelt og spennende på samme tid, og det blir interessant å følge med i årene som kommer. 

Hvordan tror du blokkjeder vil påvirke fremtiden vår, og ikke minst i Norge? 

-Thea

Gjerne legg meg til på LinkedIn

Kilder:

Aftenposten.no. 2018. Aftenposten.no . 1 Februar . Funnet Januar 27, 2021. https://www.aftenposten.no/norge/i/1kOkxW/undersoekelse-naermere-200000-nordmenn-eier-bitcoin.

Daley, Sam. 2018. Builtin.com. 5 Desember. Funnet Januar 27, 2021 . https://builtin.com/blockchain/blockchain-applications .

Deloitte . u.d. Deloitte.com . Funnet Januar 27, 2021. https://www2.deloitte.com/no/no/pages/technology/articles/blokkjeder-bruksomrader.html.

Dufva, Mikko. 2017. Plattformvaluenow.org. 18 September. Funnet Januar 27, 2021 . https://platformvaluenow.org/signals/problems-with-blockchain/.

Jenssen, Torbjørn Bull, og Harald Øverby. 2020. Snl.no. 11 Desember . Funnet Januar 26, 2021. https://snl.no/Bitcoin.

Knapskog, Svein Johan. 2019. Snl.no. 30 November. Funnet Januar 26, 2021. https://snl.no/kryptografi.

Krokan, Arne. u.d. Krokan.com . Funnet Januar 27, 2021. https://www.krokan.com/arne/ .

Lovett, Hilde. 2018. Teknologirådet.nå. 4 Mai. Funnet Januar 26, 2021. https://teknologiradet.no/blokkjeden-pa-tide-a-ta-grep/.

Lund, Karl Philip. 2020. Inevo.no. 20 November . Funnet Januar 26, 2021 . https://inevo.no/blogg/en-praktisk-innforing-i-blokkjede-og-kryptovaluta/?fbclid=IwAR3jzsiH9YXpCm5dvG5p8qlHip2te8XlSlUbWDh1LvUkErKObfLcPwByugU.

Simplilearn . 2020. Youtube.com . 12 Juni. Funnet Januar 26, 2021. https://www.youtube.com/watch?v=GVN0Ddr3xig&feature=emb_logo.

Strand , Tormod, Roger Severin Bruland, og Zofia Paszkiewicz. 2021 . NRK.no. 25 Januar . Funnet Januar 27, 2021. https://www.nrk.no/norge/sa-lett-er-det-a-fa-tak-i-en-falsk-polsk-koronatest-1.15338240.

TED . 2016. Youtube.com . 16 September . Funnet Januar 27, 2021 . https://www.youtube.com/watch?v=Pl8OlkkwRpc.

4 Comments

  1. Fredrikke Linnea Eriksson

    Heisann Thea 🙂

    Supert blogginnlegg, av god kvalitet!

    Du skriver veldig bra, og forklarer konseptet på en god måte, samt at du trekker inn hvordan det brukes i praksis, som viser til veldig god forståelse.

    Jeg liker også veldig godt at du legger ved spørsmål på slutten som oppfordrer til kommentarer fra leserne dine.

    Helhetlig ser det veldig bra ut, hva angår struktur og oversikt. Du viser også til gode personlige refleksjoner, som gjør innlegget interessant.

    Du er veldig flink, det er bare å fortsette slik, men prøv også å tenk på andre kreative måter å løse oppgavene på, slik som du har gjort tidligere, hehe 🙂

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *