Faglig blogg om digital markedsføring
#10 Kari Traa: viktigheten av å ta bærekraftige valg
#10 Kari Traa: viktigheten av å ta bærekraftige valg

#10 Kari Traa: viktigheten av å ta bærekraftige valg

Vi har nå beveget oss inn i andre modul i fordypningsfaget, digital markedsføring. Sosial kommunikasjon i et bærekraftsperspektiv er nå i hovedfokus og Cecilie Staude skal lede oss gjennom denne modulen de neste ukene. Denne modulen legger opp til en eksamensoppgave som skal skrives i gruppe og vi har valgt å fordype oss i merkevaren, Kari Traa. 

I dette innlegget vil jeg presentere den valgte merkevaren. Videre vil jeg gå nærmere inn på hva bærekraft handler om og hvordan virksomheten per nå har integrert bærekraft. Avslutningsvis vil jeg vektlegge hvordan jeg tror tekstilbransjen vil se ut om 5-10 år. 

Fra olympisk mester til vellykket sportsmerke

Kari Traa er en tidligere freestylekjører fra Voss. Traa er ikke bare en freestylemester, men har også bygget opp det raskest voksene sportsmerke i Europa. Kari Traa AS ble etablert i 2002 (Kari Traa u.d.). Hovedfokuset i begynnelsen var spesialisering av luer og etter hvert ble kolleksjonene utvidet til eksempelvis jakker, sportsbukser og super- og ullundertøy. Kleskolleksjonene er blant annet inspirert av farger, natur og nordiske tradisjoner. 

Merkevaren ble lansert internasjonalt i 2006. Første lansering var i Europa og deretter videre til det amerikanske markedet i 2015 (Kari Traa u.d.). Og, det lyktes med lanseringen! Merkevaren promoteres av sporty og vågale ambassadører. I dag er Kari Traa AS en del av investorselskapet, Active Brands (Kaspersen 2019). 

Vi skal nå se nærmere på det bærekraftige perspektivet i lys av Kari Traa. Men, først hva handler egentlig bærekraft om?

Kari Traa i lys av bærekraftperspektivet

Bærekraft 

Bærekraft er et begrep de fleste kjenner til fra tidligere, men hva er den egentlige betydningen? Det er et begrep uten en klar definisjon og ble lansert i Brundtlandskommisjonens rapport, Vår felles framtid, i 1987 (Samuelsen 2020). Bærekraft handler om at vi mennesker må leve på en måte slik at vi får det vi trenger og tilfredsstiller våre behov, men ikke ødelegger for fremtidige generasjoner. Brundtlandskommisjonens rapport vektlegger at vi kun har en jordklode med begrenset ressurser hvor det er viktig å ta ansvar for den. Det gjelder oss mennesker i dag, også for de genereasjonene som kommer etter oss. Bærekraft omtales gjerne som tre ulike dimensjoner; sosiale forhold, miljø og klima, og økonomi (Matprat 2020). Dimensjonene understreker at det er tre sentrale faktorer som utgjør bærekraft. 

Skjermdump fra matprat.no

Bærekraft har blitt en trend blant oss forbrukere og virksomheter i ulike bransjer. Den bærekraftige utviklingen i samfunnet er i stadig endring og forbedring. Det understreker at det er viktig for oss mennesker at tematikken blir tatt på alvor. Samtidig er det også viktig for videre utvikling av merkevarer og noe som vil prege deres arbeid i årene som kommer. Virksomheter med fokus på bærekraft, gode intensjoner og verdier vil forsterke markedsposisjonen og tillitten til merkevaren. Et slikt resultat vil også gjelde for Kari Traa AS, men hvordan er bærekraft integrert i virksomheten i dag? 

Bærekraft integreres i merkevaren

Kari Traa er en av de største merkevarene i Active Brands sin portefølje. Merkevaren har satt bærekraft på agendaen og setter standarden for merkevarehuset (Grønt Punkt Norge u.d.). Vi skal nå se nærmere på to av virksomhetens beslutninger mot å bli en mer bærekraftig virksomhet. 

Ny innpakning av produkter 

I 2019 tok Kari Traa Grønn Punkts sitt plastløfte ved å unngå unødvendig plastbruk, øke bruken av resirkulert plast og designe for gjenvinning. De nevnte faktorene er utviklet av Grønt Punkt Norge og skal være virksomhetens løfte til planeten (Grønt Punkt Norge 2019). Høsten 2020 lanserte Kari Traa AS den nye emballasje til sine produkter, altså fra plast til papir. Miljø og klima har dermed blitt satt på agendaen i lys av bærekraft, ref. skjermdump ovenfor. ANTI Oslo har utviklet serien i samarbeid med Kari Traa AS og hadde som mål å sikre en bærekraftig og miljøvennlig løsning. Det er en emballasjeserie som er preget av sterke farger, personlighet og omfatter eksempelvis sportsundertøy og sokker (ANTI 2020).  

Sluttkonsumenter har et større fokus på bærekraft enn tidligere. Det er også en av årsakene til at det er viktig for Kari Traa å ta hensyn til miljøutfordringer, deres målgruppe og ikke minst generasjonen som målgruppen tilhører. Per i dag benytter virksomheten plast som emballasje hvor 1/3 er resirkulert, men ønsker å øke forholdet. Grunnen til dette er at det inneholder mer drivhusgasser i papir enn plast (Kari Traa u.d.). Ifølge Traa i en artikkel publisert av Grønt Punkt Norge at det er viktig at virksomheter tar ansvar så langt de har muligheten slik at negative konsekvenser for samfunnet unngås (Grønt Punkt Norge u.d.).

Ansatte på fabrikker 

Bærekraft handler, som tidligere nevnt, om ulike dimensjoner i samfunnet som skal sikre kommende generasjoner og bekjempe klimaendringer. Å integrere bærekraft ved å ivareta de ansatte er viktig og er en viktig faktor Kari Traa har fokus på. Innenfor tematikken er viktigheten av å sikre et trygt og rettferdig arbeidsmiljø belyst (Kari Traa u.d.). Vi snakker dermed om arbeidet med å ivareta de sosiale forholdene i virksomheten, ref. bærekraftens tre dimensjoner. 

Kari Traa AS arbeider kontinuerlig for å sikre ansatte sine interesser, likelønn mellom kjønn, normale arbeidertider og driver ikke med barnearbeid. Ifølge deres hjemmesider har deres ansatte rett til overtid og pauser, altså arbeidsvilkår som ikke blir tatt for gitt i tekstilbransjen (Kari Traa u.d.). Det er absolutt er steg i riktig retning mot å bli en mer bærekraftig merkevare og arbeidet med FNs bærekraftsmål (FN-sambandet u.d.).  

Det vil alltid være potensial for videre utvikling og forbedring. Kari Traa AS har begynt den store reisen mot mer bærekraftige produkter og produksjon hvor de har forstått viktigheten med å gjøre endringer i virksomheten. Men, det store spørsmålet er jo hvordan tekstilbransjen vil se ut om 5-10 år? 

Hvordan vil bransjen se ut og være preget av bærekraftperspektivet i årene som kommer? 

Tekstilbransjen er i utvikling og endring. Det er ingen tvil om at det trengs store endringer for å endre en hel bransje med små og store aktører. Etter min mening er det viktig å vektlegge viktigheten av en sirkulær økonomi i større grad. Bransjen har per i dag mye makt og det er essensielt at de ønsker å bidra til en bærekraftig utvikling. Virksomhetens ansatte, arbeidsplasser, bransjeutvikling og FNs bærekraftsmål er faktorer som vil være viktig å ta hensyn i endringene vi står ovenfor.

I et tidsperspektiv på 5-10 år ser jeg for meg store endringer i lys av forbrukere med økt fokus og interesse for bærekraft. Evnen til å endre og utvikle sin virksomhet ser jeg på som et sterkt konkurransefortrinn for å utvikle eksempelvis virksomheters markedsposisjon og tillit. Ettersom at bærekraft tar for seg ulike dimensjoner vil de være med å endre en bransje i sin helhet. Kanskje vil vi se mer lokal produksjon som ivaretar og utvikler norske arbeidsplasser? Et samfunn i mindre grad preget av bruk-kast-mentalitet? Endring i bruk av materialer? Virksomheter som unngår masseproduksjon? Resirkulering av klær eller sy om ødelagte klesplagg? Dette er eksempler på faktorer som etter min mening vil være med på å prege tekstilbransjen sin fremtid. Det handler om å gjøre det lille (store) ekstra for å sikre forbrukerens, virksomhetens og samfunnets interesser i arbeidet med en bærekraftig utvikling.

Ifølge Kari Traa påpeker hun at arbeidet mot bærekraftig utvikling må gjøres sammen og at aktørene må være mindre konkurrenter (Kari Traa u.d.). En slik tankegang vil være nøkkelen til suksess hvor jeg ser for meg at løsningene må utarbeides i samarbeid med bransjen, ref. FNs bærekraftsmål. Ulike aktører, deres verdier og interesser vil derfor være viktig for å bekjempe klimaendringer og legge et godt grunnlag for kommende generasjoner. 

Oppsummering 

Bærekraft har satt sitt preg på vår hverdag, fremtiden og utviklingen i tekstilbransjen. Det er viktig at et slikt tema belyses og vektlegges ettersom at vi skal legge grunnlaget for kommende generasjoner. FNs bærekraftsmål er en viktig del av arbeidet. En ting er sikkert, det må en endring til og det i høyt tempo. Alle bransjer må bidra og det er viktig med gode samarbeid i Norge, men også med resten av verden. Det blir både spennende og skremmende å se hvordan tekstilbransjen vil bli påvirket i årene som kommer. 

-Thea

Legg meg gjerne til på LinkedIn

Kilder: 

ANTI . 2020. Kreativtforum.no. 19 Oktober . Funnet Februar 11, 2021. https://www.kreativtforum.no/arbeider/kari-traa-i-ny-innpakning?fbclid=IwAR0gzbCGPWthDpdfPayMZdoCg4EWVMcq7WDPwGy–ZicEoRW1p6CPB9-cdg.

FN-sambandet . u.d. FN.no . Funnet Februar 11, 2021. https://www.fn.no/om-fn/fns-baerekraftsmaal.

Grønt Punkt Norge . u.d. Grontpunkt.no. Funnet Februar 11, 2021. https://www.grontpunkt.no/kampanje/plastloeftet/bedrifter-om-plastloeftet/kari-traa/.

Kari Traa . u.d. Kari Traa . Funnet Februar 11, 2021 . https://www.karitraa.com/no-no/blog/about-us/stories-about-kt.html.

—. u.d. Karitraa.com . Funnet Februar 11, 2021. https://www.karitraa.com/no-no/bærekraft/.

—. u.d. KariTraa.com . Funnet Februar 11, 2021. https://www.karitraa.com/no-no/blog/about-us/environmental-social.html?fbclid=IwAR2BXHNCi1OW19xdS7StRjkS9lLEPhHf-Sqe7lS5BJ22BC2Qtr1sKtXY2dQ.

Kaspersen, Lise. 2019. DN.no. 4 August. Funnet Februar 11, 2021. https://www.dn.no/handel/active-brands/active-brands-tjener-fortsatt-godt-pa-skistjernenes-kolleksjoner-men-mindre-enn-for-det-er-vanskelig-a-holde-marginene-oppe-i-sportsbransjen/2-1-648512.

Matprat. 2020. Matprat.no. 2 Desember. Funnet Februar 11, 2021. https://www.matprat.no/artikler/matproduksjon/hva-er-barekraft/.

Samuelsen, Terese. 2020. Universitetsavisa.no. 6 Februar. Funnet Februar 11, 2021. https://www.universitetsavisa.no/alle-snakker-om-baerekraft-men-ingen-snakker-om-hva-det-betyr/113877.

2 Comments

  1. Pingback: #11 Kari Traa: I medvinden mot en bærekraftig utvikling – Thea Kristensen

  2. Pingback: #11 Kari Traa: I medvinden mot en bærekraftig utvikling | DIG2100 (2103)

Legg igjen en kommentar

Din e-postadresse vil ikke bli publisert. Obligatoriske felt er merket med *